yngvil@lomedia.no
Desember 2019: Små, hvite og blå flagg sto i vinduskarmen på det røde, toetasjes toget. Transportminister Bezalel Smotrich fra det ekstreme bosetterpartiet Religiøs sionisme smilte.
Han satte seg i plysjsetet med Israels statsbaners røde merke på. Den nye hurtigtogslinja mellom kystbyen Tel Aviv og Jerusalem skulle endelig åpnes etter 18 års arbeid.
Takket være milevis med tunneler gjennom fjellene og flere høye bruer, tar turen bare 30 minutter og skal gjøre det lett å velge klimavennlig.
Hurtigtoget er fra det canadiske gigantselskapet Bombardier, senere kjøpt opp av franske Alstom. Togsett fra Siemens er senere tatt i bruk. Oljefondet har eierposter i begge selskap, og i vinter kjøpte Norske tog enda flere lokaltog fra Alstom, til en verdi av 20 milliarder kroner.
Den nye toglinja går over okkupert palestinsk område og delvis over privateid land Israel har tatt fra folk i den palestinske landsbyen Beit Iksa. Staten fikk grønt lys fra israelsk høyesterett til å gjøre dette, selv om det er i strid med folkeretten.
Toget er ikke for palestinere
Ifølge folkeretten kan en okkupasjonsmakt bare konfiskere land for militære formål, med mindre det konfiskerte landet skal tjene det okkuperte folket, har den israelske menneskerettsorganisasjonen HaMoked understreket.
Hurtigtoget som frakter pendlere og turister mellom Tel Aviv og Jerusalem, er ikke bygd for folk i Beit Iksa eller andre palestinere på Vestbredden og Gaza.
De færreste av dem kan ta toget når de måtte ønske det. De må først søke om tillatelse på okkupasjonsmyndighetens app om å få dra til Jerusalem, noe det ikke er noen garanti for at de får.
De bare taper
På en stol tar bonden Adel Hababa en pust i bakken fra pløyinga av jorda under unge oliventrær og drueranker.
Bak jordet går furuskogen i tørre bratte bakker ned i dalen, til gjerdeinstallasjonen og militærets vei som skjærer gjennom landskapet. Han byr på te og kaffe i små pappkrus, holder fram en pose sukker. Det brune muldyret får også hvile.
Familien hans er blant dem som bare taper på Tel Aviv-Jerusalem-toget som suser forbi landsbyen mange ganger hver dag.
Adel Hababa sier han ikke visste at enda mer av familiens land var tatt, før gravemaskinene sto der i 2010. Soldater og offiserer fra militæret var med. Arbeiderne sa de hadde en militærordre om ekspropriering av land.
Men Adel fikk ikke se noen militærordre. Formalitetene spiller ingen rolle nå, mener han.
– De kommer ikke til å fjerne toglinja, tror 78-åringen.
MISTET LAND: Bonden Adel Hababa tilhører en av familiene som mistet land til den nye toglinja.
Yngvil Mortensen
Eierne fikk ikke beskjed
Myndighetenes opprinnelige plan var at toget skulle gå nærmere den israelske byen Mevasseret Zion, ved et overklassestrøk som strekker seg inn på okkupert land. De israelske innbyggerne der protesterte mot planen.
Tre tog i timen som fyker inn og ut av tunnelen ville både bråke og forstyrre utsikten til Sedertre-dalen, og kanskje føre til lavere eiendomspriser. De ble hørt.
Staten endret planene og flyttet traseen lenger inn på okkupert land. Familiene Hababa, Abu Gheith og Awad, eierne av grunnen der staten ville bygge toget, fikk ikke vite om det.
De fikk dermed ingen reell mulighet til å protestere, skrev den israelske organisasjonen Fred Nå i en klage i 2009 til okkupasjonsmyndighetene.
Staten framholdt at de hadde informert om togplanen i en kunngjøring i to arabiskspråklige aviser. Beit Iksa fikk hjelp fra de palestinske selvstyremyndighetene til å stevne staten og klage til Israels høyesterett.
Men da var gravemaskinene allerede i gang med arbeidet. Ingen klager førte fram. Israels høyesterett ga i 2011 staten fullt medhold. Dommernes hovedargument var at landeierne klagde for sent.
Brakseier for bosetterne
Med det ekstreme høyres brakvalg i Israel i 2022, er Bezalel Smotrich som åpnet hurtigtoget, nå blitt finansminister. Smotrich bor selv i en ulovlig bosetting. I årevis har han kjempet for å hindre at palestinerne får bygge på Vestbredden.
Som finansminister har Smotrich blant annet fått makten over den delen av okkupasjonsmyndighetene som bestemmer hvem som får byggetillatelser på Vestbredden, og ikke.
FriFagbevegelse har sendt flere spørsmål til finansminister Smotrich, men har ikke lyktes med å få svar.
Dette svarer Norske tog
Norske tog framholder at de har gjort en grundig bakgrunnssjekk – kalt aktsomhetsvurdering – av Alstom i forbindelse med milliardkontrakten. FriFagbevegelse spurte om Norske tog vurderer at selskapet medvirker til Israels brudd på folkeretten ved å handle med Alstom.
Svaret er nei, men inneholder et lite men: Norske tog anerkjenner at selskapet i noen grad kan bidra til å legitimere Alstom og Bombardiers aktiviteter i det okkuperte palestinske området.
«Norske tog vil imidlertid fortsette å overvåke Alstoms aktiviteter i området, og fortløpende vurdere om forutsetningene for denne konklusjonen fortsatt står seg», skriver adm. dir. Øystein Risan i en epost til FriFagbevegelse.
FriFagbevegelse har ikke fått svar fra Siemens og Alstom.
