Morten Hansen (tekst og foto)

Morten.hansen@lomedia.no

– En spennende uriaspost.

Slik beskriver konstituert konsernsjef i Bane Nor, Jon-Erik Lunøe, jobben. 

Det var ham styret i Bane Nor spurte om å overta da Thor Gjermund Eriksen sluttet som konsernsjef i vinter. Eriksens begrunnelse for at nok var nok, var blant annet at mye av arbeidstiden gikk med til rapportering og detaljert styring fra både Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet. Tid som han heller ville bruke til å gjøre jobben i Bane Nor. 

Lunøe overtar samme regime.

– Da jeg fikk høre at han ville slutte, må jeg innrømme at jeg tenkte; Ja-ja. Lykke til, til nestemann. Så da Thor Gjermund fortalte at styret kom til å spørre meg om jeg ville steppe inn som konstituert konsernsjef, var min første reaksjon «hvem med vettet i behold vil ta den jobben?». Det blir jo stort sett kun oppmerksomhet når ting ikke går så bra, sier Lunøe.

Vil ikke trå vannet

Likevel sitter han der han gjør. Og han er ikke avvisende til å ta over permanent. Det er utrolig hva litt tid til å tenke seg om kan gjøre. Tid til å gå gjennom egne erfaringer etter fem og et halvt år i konsernledelsen. Tid til å tenke litt på hvilke grep han selv kunne tenkt seg å gjøre.

– Det er viktig for meg at jeg ikke bare er en person som skal trå vannet. Vi kan ikke stoppe opp, selv om Thor Gjermund sluttet. Det har vært viktig for meg at jeg har styret og konsernledelsen med på det. Ellers hadde det ikke vært noen vits. Da måtte de funnet en annen. Vi har i denne korte perioden jobbet godt med styret, Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepartementet for å avklare roller og ansvar mellom oss, så vi er på god vei med dette, sier Lunøe.

Selvpisking

Bane Nors hovedoppgave er å få infrastrukturen til å fungere best mulig. De siste årene har det vært mye som ikke har fungert. Mye regn og snø kombinert med gammel og slitt infrastruktur, har gjort sitt til at Bane Nor ikke ligger på øvre halvdel av omdømmelistene. 

Når den tiltrengte fornyingen av signalanlegget heller ikke har gått på skinner, har det blitt for mye forsinkelser og kanselleringer.

Lunøe mener likevel situasjonen er bedre enn man får inntrykk av.  

– Vi gjør det ikke lett for oss selv. I Norge pisker vi oss selv mer enn nødvendig.

Bedre enn målet

Den konstituerte konsernsjefen påpeker at i Norge måles forsinkelser på en strengere måte enn i resten av Europa. Mens et persontog regnes som forsinket i Norge hvis det er fire minutter eller mer etter ruteplanen, er det for eksempel seks minutter i Sverige. Og i Norge måles det både ved avgang og ved endestasjonen.

– Hadde vi beregnet på samme måte som i Sverige hadde vi vært 92,7 prosent punktlig for persontog. Godt over Sverige og over målet vårt på 90 prosent, som vi ikke klarer nå, konstaterer Lunøe. 

Relativt presis

Han tenker høyt rundt punktlighet som et mål. For Lunøe mener definisjonen er relativ. For en som reiser med fjerntog, er det kanskje ikke krise om en kommer noen minutter senere enn planlagt. For en som pendler og som skal rekke barnehagen, er tiden mer kritisk.

– Jeg sier ikke at punktlighet ikke er viktig. Men vi gjør det mye vanskeligere for oss slev når vi flagger gult på tavla så snart vi er to minutter forsinket. Uansett, vi skal selvfølgelig jobbe for bedre punktlighet. Jeg vil bare påpeke at det blir lett noen målkonflikter. Og så er det enkelte banestrekninger som har for lav punktlighet, og som da får mye oppmerksomhet, fastslår Lunøe.  

Mer informasjon

Han mener det er viktig å påpeke at det aldri har gått så mange presise tog i Norge som nå. Utfordringen er at det heller aldri har vært så mange togavganger som nå. Noe som i seg selv er positivt, bidrar til det negative. 

Og den problemstillingen vil ikke endre seg med det første. For selv om det bevilges mer penger til vedlikehold enn noen gang, tar det tid å fornye norsk skinnegang og kjøreledninger.

– Jeg tror det store problemet er manglende informasjon og manglende forutsigbarhet. Hvis man som reisende vet om forsinkelser og innstillinger i god tid, klarer man å tilpasse seg. Men vi skal hele tiden gjøre det vi kan for å bli bedre på punktlighet og samtidig bli bedre på å informere når noe skjer, sier Lunøe.