morten.hansen@lomedia.no
I 2026 er det et hovedoppgjør, og da skal det forhandles om både lønn og andre rettigheter.
Lønn, arbeidstid, pensjon, velferdspermisjoner, overtidsbetaling, bestemmelser om arbeidstøy og annet kan endres.
– Men jeg opplever at det i hovedsak er et ønske å få opp grunnlønna for å øke kjøpekraften, sier Torfinn Håverstad, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund (NJF).
Dyrtid
Han vet mange fortsatt merker ettervirkningen av en langvarig dyrtid.
– Det har vært en vedvarende periode med høye levekostnader og betydelig prisstigning på flere områder. Det er en situasjon som har bitt seg fast, mener Håverstad.
Selv om den aller kraftigste prisveksten har avtatt, forventes dyrtiden å prege økonomien også inn i 2026.
Tøffe prioriteringer
Han understreker at lønnskravene enda ikke er fremmet.
Forbundets 400 tillitsvalgte ute i virksomhetene jobber nå intenst med å utarbeide kravene som skal fremmes for arbeidsgiverne i april.
Forbundslederen konstaterer at lønnsoppgjørene aldri blir en «walk in the park». Det blir gi og ta før man til slutt blir enige om løsninger på kravene fra begge parter.
– Det er tøffe valg og prioriteringer som må gjøres. Det er et ansvar alle involverte virkelig føler på, sier han.
Fellesforbundet først
Årets lønnsoppgjør starter 23. mars med forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.
Forbundsleder og lønnsgeneral i Fellesforbundet, Christian Justnes., har til FriFagbevegelse.no røpet at krav om reallønnsvekst, altså lønnstillegg som er høyere enn prisstigningen, blir viktig. Også forskuttering av sykepenger, flere korte velferdspermisjoner og ekstra tillegg til lavtlønte står høyt på kravlista.
Spekter
Resultatet i disse forhandlingene danner en mal for lønnsoppgjørene som kommer etterpå, blant annet i staten og kommunene og Spekter-området – hvor store deler av jernbanesektoren er organisert.
Til sammen er 55.000 LO-medlemmer omfattet av Spekter-forhandlingene. De starter med en sentral forhandling, kalt A-delen, som gjelder alle virksomhetene, og skjer vanligvis kort tid etter at frontfaget er ferdig med sitt oppgjør.
A-delsforhandlingene danner grunnlaget for lokale forhandlinger, som kalles for B-delen.
