knut.viggen@lomedia.no
Brevet fra departementet har slått ned som en bombe hos Bane Nor og underentreprenørene som jobber med utbygging og fornyelse – noe et aldrende jernbanenett har skrikende behov for.
Så mange som 750 personer har kunnet jobbe som leder for sikkerhet på jernbanen. Rundt 400 av dem får nå ikke muligheten til lenger fordi de mangler fagbrev.Dermed vil mye av det planlagte arbeidet stoppe opp og må planlegges på nytt igjen.
– Det har oppstått et fullstendig kaos som vi ikke helt ser omfanget av ennå, sier Janina Hortman.
Hun er leder av Elektropersonalets landsråd i Norsk Jernbaneforbund, som organiserer rundt 580 medlemmer.
Hortman, kollega Lars Oellinggrath og forbundssekretær Are Solli i EL og IT Forbundet har ventet i mer enn fire år på Justis- og beredskapsdepartementets avgjørelse.
Den er nå endelig. Det ikke aktuelt med omkamper eller krav om utsettelser, forklarer Hortman og Oellingrath.
Fire år gammel klagesak
NJF-magasinet skrev om denne saken tilbake i 2020. Da fikk Bane Nor et overtredelsesgebyr på 100.000 kroner av Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) etter en ulykke i forbindelse med arbeid på et høyspenningsanlegg på Sørlandsbanen to år tidligere.
DSB mente Bane Nor hadde brutt med forskriften om kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK). De hadde også brutt forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).
Bane Nor anket DSBs avgjørelse inn for Justis- og beredskapsdepartementet.
Hortman, Oellingrath og Solli uttrykte den gang bekymring for at økonomi skulle gå foran krav til sikkerhet. I ventetiden har de vært innom flere scenarioer for hva de har trodd kunne bli resultatet.
– Men nå er vi glade for å ha fått fullt medhold i det vi har hevdet hele tiden, nemlig at sikkerhet for arbeidsfolk må gå foran. Dette trumfer kortsiktige, økonomiske hensyn, forklarer Janina Hortman.
Folk blir utnytta
Hortman mener verken Bane Nor eller entreprenørene har forberedt seg godt nok på dette, noe Bane Nor også har innrømmet denne uka.
– Bane Nor er relativt godt rustet til å ta seg av egen drift, men det er prosjektene i regi av de eksterne entreprenørene som nå blir berørt. Vi er bekymra for rovdrift på egne energimontører, og vi har allerede sett eksempler på at det nå fiskes aktivt etter ansatte med etterspurt kompetanse, sier Hortman.
– Det kan føre til en negativ spiral, der folk blir utnyttet og blir syke av presset.
Are Solli i EL og IT synes både DSB og departementet har gjort en god jobb og skryter av avgjørelsen som er tatt.
– Vi var ganske tydelige på hva vi mente om denne saken tilbake i 2020, men det virker som om verken Bane Nor eller entreprenørene trodde at dette skulle bli utfallet. Denne funksjonen har vært regulert i sikkerhetsforskriften i «alle» år, og vi har alltid forstått det slik at den skal fylles av en fagarbeider. Dette er ikke enestående for jernbanen, på e-verkene og i nettselskapene er disse kravene enda strengere. Det er det en grunn til, sier Solli.
– Dette handler om sikkerheten til de som jobber ute i anleggene. Da må vi ha et sterkt regelverk som setter krav til at sikkerheten ivaretas av folk med riktig fagbrev og som skjønner hva det handler om. Ikke ufaglærte.
Markedet har eksplodert
Lars Oellingrath jobber til daglig på Elkraftsentralen hos Bane Nor i Oslo og har i mange år hatt kontakt med de ufaglærte.
Han forteller om flere tilfeller der de har avverget ulykker.
Janina Hortman er også klar på at dette har vært en utfordring lenge.
– Markedet har eksplodert. Dette har vært lettjente penger. Korte kurs har kvalifisert til å være leder for sikkerhet, det har lenge vært en stor bekymring for oss, sier hun.
– Samtidig må vi ikke glemme at de som nå blir utestengt, er arbeidsfolk som i årevis har stolt på sin arbeidsgiver. De har trodd at det de har jobbet med, har vært innenfor regelverket. Vi er selvsagt lei oss hvis disse nå mister jobbene sine.
