Morten Hansen (tekst og foto)

morten.hansen@lomedia.no

Helt siden midten av 1800-tallet har det blitt skrudd på tog på Hamar. Men i 2024 var det slutt. Deler av det gamle stasjonsområdet på Hamar skal bli boliger og butikker, og verkstedvirksomheten til Mantena måtte bort.  

– Vi fikk vite litt på forhånd at vi skulle kastes ut fra jernbaneverkstedet på Hamar, så vi måtte bare sette oss ned og finne ut av hva vi skulle gjøre.

Anita Rasch, kontraktsjef anleggsmaskiner i Mantena på Stange, leder 28 ansatte som jobber på verkstedet. 

For det var på Stange, på et industriområde et kvarter lenger sør, de havnet. Tre kilometer unna nærmeste jernbanespor. 

SVEIS: En arbeidsvogn skal bygges om. Petter Skjønsberg sveiser sammen en plattform som skal monteres.

Morten Hansen

Trikk på landet

Alternativet hadde vært å legge ned all virksomhet i området og flytte det til verkstedet på Grorud. 

Det mener Rasch kunne blitt et alternativ som hadde skadet jernbanen flere år framover. For det er her de skrur på de gule togene. Arbeidsmaskinene til Bane Nor, Baneservice og andre bedrifter som utfører vedlikehold og fornying på jernbanen. Går ikke disse maskinene, går det ikke gods- eller persontog heller.

– Vi modifiserer, reparerer og vedlikeholder maskiner som er så gamle at det ikke finnes deler, sier Rasch.

I tillegg er de blitt en viktig leverandør av verkstedtjenester for trikkene i Oslo. Selv om de er 11 mil unna nærmeste trikkeskinne, står det alltid en trikk på Stange. Når Oslo Sporveier ikke har kapasitet selv, blir trikkene delt opp, plassert på biler og fraktet opp til Hedmarken.

GNISTRER: Petter Skjønsberg tilpasser en rist.

Morten Hansen

Ville ikke flytte

De som skrur på disse maskinene, er vanskelige å erstatte. 

– Vi trenger folk som er kreative, dyktige i håndverket sitt og som liker å gjøre nye ting. De folkene har vi – og de er attraktive i arbeidsmarkedet her. De får stadig vekk tilbud om jobb, sier Rasch. 

De som jobber på verkstedet, er fra 24 til 71 år gamle. Mange av de unge er småbarnsforeldre som ikke hadde mulighet til å bli med til Oslo, mens de eldre ikke orket eller hadde lyst. 

– Vi fant vel ut at det kun var tre stykker som ble med nedover til Grorud. Resten kom til å finne seg noe annet å gjøre, sier Morten Brohjem, foreningsleder for Norsk Jernbaneforbunds medlemmer på Stange.

– Det var en veldig fortvilende situasjon. Derfor begynte vi å drodle litt rundt forskjellige muligheter og reiste rundt for å se på industrilokaler som var ledige. Til slutt endte vi her, sier Rasch.

En løsning de ansatte mener fungerer, selv om de ikke er ideel. Materiellet må fraktes på lastebiler, og de har ikke tilgang til mye av utstyret de kunne bruke da de var på Hamar. I tillegg er noen av arbeidsoppgavene flyttet til verkstedet på Grorud.

UNDER VOGNA: Robin Floor gjør klar fester til en ny dieseltank som skal monteres.

Morten Hansen

Fulle ordrebøker

I utgangspunktet var ønsket å bygge et verksted på en industritomt ved siden av jernbanen. Gjerne sammen med andre virksomheter. Et sted hvor det var flere spor med mulighet for å parkere og henstille tog. Det viste seg å bli vanskelig – og ikke minst dyrt.

– Det er behov for en sånn plass. Men med en omsetning på 80 millioner kroner er det ikke mulig å bygge et verksted til en halv milliard, sier Brohjem.

– Men vi har fulle ordrebøker og har doblet omsetningen de siste årene. Selv om vi fortsatt er små, så begynner vi å synes i terrenget, legger Rasch til. 

GODT SAMARBEID: Det er kort avstand mellom kontoret til kontraktsjef Anita Rasch og arbeidsplassen til foreningsleder Morten Brohjem.

Morten Hansen

Nedleggelsen av verkstedet førte til flere endringer. I tillegg til at noe av virksomheten er flyttet til Grorud, er det også opprettet en liten avdeling på Marienborg i Trondheim. I tillegg har de servicebiler som drar ut på oppdrag både i Norge og i Europa. 

– Noe av dette kunne helt sikkert blitt gjort av andre. Men man må ha så mange godkjenninger for å drive på jernbanen at det blir vanskelig for små virksomheter. Og så har vi som sagt mye spesialkompetanse. Som vi heldigvis klarer å holde på, fastslår Rasch.

TRIKKESTALL: Stange har fått sin egen trikkestall – 75 minutter og 11 mil unna nærmeste trikkeskinne. Sander Haugerud og kollegaene reparerer nye og restaurerer gamle Oslo-trikker.

Morten Hansen

Godt arbeidsmiljø

Brohjem mener det skyldes et godt arbeidsmiljø og et veldig godt samarbeid mellom ledelse og ansatte. Det gjør at det er lite utskifting av arbeidsstokken. Selv har han vært ansatt i bedriften i 40 år. 

– Jeg har vært her siden jeg gikk i lære. De første 25 årene var jeg yngst. Nå er jeg blitt han gamle gubben, ler Brohjem.

Han beskriver Mantena på Stange som en plass for fagarbeidere som er litt rastløse og som vil bryne seg på nye ting.

– De som har lett for å kjede seg, trives her. Her må mye lages fra grunnen av. Folk som liker å finne nye og kanskje utradisjonelle løsninger, vil storkose seg her. Og så får man mye frihet og ansvar. Mange reiser jo ut på servicebilene. Da må man ikke være redd for å stå på egne bein, sier Brohjem. 

TRIVSEL: På Stange skrytes det av det gode arbeidsmiljøet. Kontormedarbeider Laila Lillevold får mye av æren for det.

Morten Hansen

Det lille ekstra

Han forteller at ryktet om en god arbeidsplass har spredt seg. Når de søker etter folk, er det ingen problemer å få godt kvalifiserte søkere. 

– Vi stortrives her. Vi har en arbeidsplass som tilbyr interessante arbeidsoppgaver, og så har vi folk her som gjør det lille ekstra for trivselen. For eksempel Laila på kontoret, som godt kan finne på å komme litt tidlig en dag for å ha vafler klare når vi kommer på jobb. Det er klart at man ikke vil slutte på en sånn plass, sier en rørt Brohjem.

– Til og med pensjonistene blir værende. De blir leid inn på timebasis, ler han.

HJEMMELAGD: Det er vanskelig å få tak i reservedeler til gamle maskiner. Denne døren er lagd på Stange.

Morten Hansen

LAGER DELER: På Stange produseres det ­deler som benyttes av de andre avdelingene til Mantena.

Morten Hansen