morten. hansen@lomedia.no
I en studie utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) tidligere i år, går det fram at 963 bussjåfører i Europa har blitt drept eller hardt skadet i ulykker med treffpunkt i fronten de siste ti årene. Rapporten fra TØI viser også at de økonomiske kostnadene for å gjøre bussene sikre er høyere enn de økonomiske fordelene.
Det er en tankegang Tone Thomte og Mona Andersen kjenner seg igjen i. De er henholdsvis foreningsleder for Norsk Jernbaneforbund (NJF) Buss avdelingene i Oslo og Akershus og Østfold.
– Vi som kjører buss føler at sikkerheten betraktes mer en retningslinje enn som en nødvendighet. Det er bussjåførenes sikkerhet de kniper ned på når det skal spares, sier Thomte.
Å gi sjåføren tilstrekkelig sikker arbeidsplass vil ifølge Thomte koste 150.000 kroner per buss.
Tone Thomte (t.v.) og Mona Andersen.
Morten Hansen
Sparer penger
Flere steder i landet har anbud blitt lagt på is, med begrunnelse i at sikkerhetstiltak har gjort anbudene dyrere enn forventet.
De tillitsvalgte opplever at det ikke er motvilje fra busselskapene til å øke sikkerheten, men at økonomien setter en stopper for det. De ser at nye anbud ikke har krav om innkjøp av nye busser. Dermed må sjåførene kjøre gamle busser med dårligere sikkerhetskrav enn de nye.
– Så lenge anbudene presses knallhardt på pris, og sikkerheten nedprioriteres, er det sjåførene og deres familier som må betale prisen. Vi skjønner at fylkeskommunene vil spare penger. Men dette rammer familie og venner som sitter igjen, og kanskje sjåfører som har ødelagt resten av livet sitt, sier Andersen.
Hun poengterer at det ikke bare er på sikkerheten i bussen innsparingene merkes. Også arbeidshverdagen til sjåførene blir rammet. Mange sjåfører har gått fra 100 prosentstillinger til 80 og 64 prosent.
– Vi føler vi ikke er verdt noe uansett for hvilket selskap vi kjører. Det strammes inn over alt, sier Andersen.
Lover og regler
De tillitsvalgte mener det er på tide at myndighetene og transportaktører slutter å se på bussene som bare et transportmiddel.
– For oss som kjører bussen er den en arbeidsplass. Mens det for passasjerene er et offentlig rom og en viktig del av hverdagen. Da må vi ha samme lover og regler som andre arbeidsplasser og offentlige rom, fastslår Thomte.
