knut.viggen@lomedia.no Morten.hansen@lomedia.no
Hundrevis av ledere for el-sikkerhet på jernbanen har manglet fagbrev. Nå har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gitt Bane Nor en frist på to år på å rette opp i det uforsvarlige forhold.
– Slik som saken utviklet seg, og med tiltakene og oppfølgingen som er skissert, er avgjørelsen til å leve med. Men dette forutsetter at Bane Nor nå slutter å prøve å gå omveier for å unngå forskriftskravet, sier Janina Hortman i Elektropersonalets forening i Norsk Jernbaneforbund (NJF).
Urimelig
Hortman sier hun har fått en del henvendelser fra medlemmer som synes det er urimelig at DSB gir Bane Nor denne utsettelsen.
De mener forskriftene er klare, og at Bane Nor burde vært forberedt på denne situasjonen. Allerede i 2020 fikk Bane Nor et overtredelsesgebyr på 100.000 kroner av DSB etter en ulykke i forbindelse med arbeid på et høyspenningsanlegg på Sørlandsbanen.
Heller ikke Are Solli, forbundssekretær i EL og IT Forbundet er fornøyd.
– Men det er langt bedre enn det vi fryktet, sier Solli.
Det var i november i fjor nyheten kom om at 400 av totalt 750 personer som til nå har kunnet jobbe som leder for el-sikkerhet (LFS) på norske jernbaneprosjekt, ikke lenger får lov til det – fordi de mangler fagbrev som energimontør.
I tiden etter dette har Bane Nor jobbet med en plan for lukking av avvik. I et brev datert 4. mars er det beskrevet flere tiltak som skal avbøte og kompensere for ikke oppfylte kvalifikasjonskrav hos Bane Nor og de eksterne entreprenørene selskapet bruker på mange av prosjektene.
TILLITSVALGTE: Hundrevis av ledere for el-sikkerhet på jernbanen har manglet fagbrev. Janina Hortman og Are Solli, sier de vil påse at Bane Nor rydder opp.
Knut Viggen
To og ikke fem år
Direktoratet har nå akseptert Bane Nors forslag til avbøtende og kompenserende tiltak, men har satt tidsfristen til to år – og ikke fem som Bane Nor i utgangspunktet ønsket.
Bane Nor argumenterte med at det på grunn av stort behov for kvalifisert personell ikke ville være mulig å tilfredsstille kvalifikasjonskravene som er satt i løpet av en femårsperiode.
Men i møte med representanter for bransje- og arbeidstakerforeninger, har direktoratet fått en annen oppfatning av både behovet og tilgangen på kvalifikasjoner og hvor raskt kompetansen kan skaffes, heter det i DSBs svarbrev til Bane Nor.
– Vært med og påvirket
Are Solli mener den jevnlige kontakten han og de tillitsvalgte i Elektropersonalets landsråd har hatt med arbeidsgiverforeningene og DSB, har hatt betydning for lengden på fristen Bane Nor nå har fått.
– Vi har helt klart vært med på å påvirke at DSB ikke aksepterer fem år som Bane Nor ville ha, men har kommet til at to år er passe. Som sagt, vi hadde helst sett at de ikke hadde fått noen frist på seg i det hele tatt, men kan leve med dette kompromisset, sier han.
Solli sier de også vil følge saken tett videre
– Vi kommer til å følge opp noen spor videre og se hvordan Bane Nor nå forholder seg til bransjene som kan hjelpe dem ut av dette uføret, og ikke at de bare er på sporet om å fortsette å bruke ufaglærte, avslutter Are Solli.
