morten.hansen@lomedia.no
«Jernbanesektoren mangler dessuten en aktør som ivaretar det overordnede ansvaret for at jernbane sammen med andre transportformer leverer tjenestene kundene ønsker.»
Det skriver Transportøkonomisk institutt (TØI) i en situasjonsbeskrivelse de har gjort av norsk jernbane.
Dårlig standard
Det er ingen hyggelig lesning.
For norsk jernbaneinfrastruktur holder ifølge TØI for lav standard, kapasiteten på Østlandet er begrenset og forsinkelser skyldes forhold ved infrastrukturen.
Og det er heller ingenting som tyder på at det er bedring i sikte. Vedlikeholdsetterslep, innvestering i nytt signalsystem og kjøp av nye tog utgjør nærmere 100 milliarder kroner de neste ti årene. Tar man med alle nyinvesteringene som står i Nasjonal transportplan, er summen 600 milliarder kroner for samme periode.
Det er her spørsmålet om et overordnet ansvar kommer inn. For TØI mener styringsstrukturen mellom Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet og Bane Nor er en del av denne utfordringen.
Etterlyser argumenter
Notatet, som er finansiert av LO, innholder også en analyse av hvordan jernbanereformen har fungert. Det etterlyses både argumenter og dokumentasjon på hva som menes med: «sunn konkurranse … i de fleste tilfeller gi mer effektiv bruk av samfunnets ressurser, lavere kostnader for staten og et bedre tilbud til de reisende.» Dette var et av argumentene som ble brukt for implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke.
Etter hvert som flere av jernbanestrekningene har blitt anbudsutsatt, har det blitt trukket fram hvor mye staten har spart. TØI på sin side etterlyser informasjon rundt kostnadene ved reformen. I notatet slås det fast at «Med såpass detaljerte og omfattende trafikkavtaler som inngås mellom direktorat og transportselskap, vil det å føre tilsyn og sjekke om avtaler etterleves, kreve betydelige tekniske og juridiske ressurser. Innslaget av tvister kan bli omfattende når innslaget av private aktører øker.»
