Morten Hansen (tekst og foto)

morten.hansen@lomedia.no

I ny Nasjonal transportplan (NTP), som skal gjelde fra neste år og tolv år framover, vil regjeringen bruke i underkant av 436 milliarder kroner på jernbanen. Av dette går nesten 205 milliarder kroner til drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer.

EN MILLIMETER ER NOK: Av og til kan en milimeter være for mye. Langs hele sporet blir det sjekket om skinnegangen har beveget seg siden siste måling.

Morten Hansen

Uendelig behov

Daniel Sletten, banemontør i Bane Nor på Otta, hadde gjerne sett at alt ble brukt til fornying og vedlikehold. Han karakteriserer behovet som uendelig. Og Sletten vet hva han snakker om. Hvert år går han og Jonny Ødegård de 180 kilometerne mellom Fåberg og Dombås.

Pukket skulle vært renset oftere, og det hadde ikke skadet med flere og bedre stikkrenner. Sporveksler, planoverganger og kjøreledninger; mye er gammelt og slitt, påpeker Sletten.

Han og Ødegård konstaterer at politikernes hang til å bygge nytt og klippe snorer har satt sine spor i norsk jernbane.

– Men det er bra at vedlikehold nå blir prioritert. Det er flott å se at politikerne endelig ser det samme som vi som jobber på jernbanen ser, understreker Sletten.

MYE RØR: Noen av de minst 5000 stikkrennene som skal fornyes de kommende årene finner man ved Otta. Stikkrennene fører vannet under sporet, slik at jernbanelinja ikke blir skadet.

Morten Hansen

Tidkrevende og dyrt

Sletten og Ødegård får støtte fra sin øverste sjef. Tidligere i sommer kommenterte Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane Nor, tilstanden til norsk jernbane.

– Vi har mye gammel infrastruktur og en del nedslitte anlegg. Det gjør arbeidet vårt komplisert, tidkrevende og dyrt. Det finnes ingen enkle løsninger som gir raske resultater. Vi jobber for å styrke jernbanen på sikt, i samarbeid med togselskapene og våre øvrige kolleger i sektoren, sa Eriksen.

For behovet for vedlikehold og fornyelse blir bare større og større. Mens det såkalte vedlikeholds­etterslepet har økt med en drøy milliard i året de siste årene, gjorde det et byks fra 2022 til 2023.

I Bane Nors InfraStatus-rapport for 2023 står det at 22 prosent av anleggene trenger fornyelse de neste 12 årene. Det vil koste 123 milliarder kroner. I 2022 var det tilsvarende anslaget på 112 milliarder kroner. Behovet for vedlikehold har med andre ord økt med 11 milliarder kroner på ett år.

SLEGGENE HAMRER: Også denne sommeren har det vært omfattende arbeider på jernbanen. På Oppdal stasjon har Joakim Østhus Lund blant annet byttet ut en sporveksler.

Morten Hansen

Strøm og vann

Rapporten peker særlig på to store behov i årene framover:

Deler av kontaktledningsanleggene, det som gjør at togene får strøm til å kjøre, må rustes opp landet over. Og: Dreneringen langs jernbanen må utbedres for å hindre flom og ras. Blant annet må minst 5000 stikkrenner fornyes.

– Årets rapport viser tydelig at det må satses på oppgradering av flere anlegg, hvis jernbanen skal imøtekomme samfunnets forventninger og krav til punktlighet og pålitelighet, sier Sverre Kjenne, konserndirektør for Digitalisering og teknologi i Bane Nor.

KUTTER JERN: I løpet av en sommer med vedlikehold er det mange tonn jern som skal flyttes på. Nora Rae Kobbergård kutter skinner slik at de passer inn der de skal plasseres.

Morten Hansen

Prioritert vedlikehold

Men det er ikke bare elendighet. Noen mil nord for Otta, i Oppdal, sitter Kjetil Nyvold. Han konstaterer at det er områdene rundt byene som sliter mest med tilstanden på infrastrukturen.

– Politikerne har glemt oss litt, så vi har fått holde på med vårt. Vi har sluppet unna de store prosjektene og har fått prioritert vedlikehold av banestrekningen. Hos oss er tilstanden ganske god, sier Nyvold.

At flere strekninger får byttet ut gammel og slitt infrastruktur, mener han er på høy tid. For med flere passasjerer og tog på jernbanen, kan selv små feil få store følger.

– Det blir flere tog på vår strekning også. Da er det viktig å få gjort unna fornyelsen og vedlikeholdet. Kommer man bakpå med det, får det følger for de som bruker jernbanen. 

PÅ SIDEN: Togtrafikken stopper ikke opp selv om sporet kontrolleres.

Morten Hansen